Gå til Metallbindinger – Som navnet tilsier er denne bindingen mellom metaller. Bindingstypen skiller seg ut fra de ovennevnte bindingstypene ved at det i en metallbinding er mange atomer som inngår i bindingen. Metallbindingen er den svakeste av de sterke bindingene, og har ikke som en oppgave å fylle opp . Vi har tre hovedtyper kjemiske bindinger : elektronparbinding, ionebinding og metallbinding. I tillegg til disse bindingene har vi noen typer svakere tiltrekningskrefter som virker mellom molekylene i stoffer.
Et eksempel på dette er.
Her er det ikke en binding mellom atomene, men de positive metallatomene tiltrekkes av de negative elektronskyene som oppstår. Elektronene som er frigitt fra metallene kan bevege seg fritt mellom metall ionene og har ingen bestemt plass. Når et atom mister eller tar til seg et eller flere elektroner, slik at det blir elektrisk l ad kalles det ikke lenger for et atom, men et ion. Derfor kalles denne bindingtypen for ionebinding. Oksygen kan reagere med ikke – metaller og danne oksider, f. Metallatomer som har få elektroner i ytterste skal, kan gi fra . Karbon har egenskapen at det kan danne sterk binding med seg selv og med oksygen, hydrogen og nitrogen, noe som danner grunnlaget for organisk kjemi – livets kjemi.
Hydrokarboner er bindinger mellom. Det er ionebinding i salter, kovalente bindinger i molekyler og metallbinding i metaller.
Et metall er et grunnstoff eller en legering av to eller flere grunnstoffer som i ren tilstand leder elektrisitet og varme og har karakteristisk metallglans. Vi deler grunnstoffene i metaller , halvmetaller og ikke – metaller. Metallbindinger oppstår mellom atomer med lav elektronegativitet, og beskrives i kjemien som en elektronsky som ligger mellom positivt ladde metallioner. I denne beskrivelsen er den kjemiske bindingen ikke mellom atomene, men de positive metallatomene tiltrekkes av den negativt ladde skyen.
Over er ionebinding, under er polar kovalent binding og og mindre er upolare bindinger (altså bare kovalente bindinger ?)? Når elektronegativitetforskjellen er mellom 0. Dersom bare ikke – metaller er involvert er bindingen polar kovalent. Ionebinding når forskjellen i elektronegativitet 7. Binding mellom to atomer der de to atomene deler elektroner. Kovalente bindinger dannes hvis energien til molekylet er lavere enn for de to atomene . Formelenhet forteller forholdet mellom atomene i et molekyl.
Kovalent binding : ( elektrionparbinding) Atomer av samme grunnstoff ( ikke metall ) deler elektronpar i det ytterste skallet for å oppfylle oktettregelen. Et metall og et ikke – metall danner altså ionebinding med hverandre. Bruk oktettregelen, og avgjør hva slags ioner disse grunnstoffene vil danne: a). Hva slags binding og hva slags forbindelse får vi mellom disse atomene: a) K og O b) N og O c) C og N d) Fe og S e) N og N. Dette er fordi stoffet som gir fra seg elektroner da har flere protoner i kjernen enn elektroner rundt skallene.
Dermed oppstår en tiltrekningskraft mellom elektronskyen og ionene. Dette binder det hele sammen og kalles metallbinding. Metallbinding skiller seg fra ionebinding ved at det ikke er ionene som tiltrekker hverandre.
I metallbindingen er jo alle ionene positive. Det er elektronskyen som klemmer metallionene mot hverandre . Foreløpig har vi bare sett på atomer, men nå skal vi se nærmere på hvordan atomene kan slå seg sammen for å danne molekyler. Et molekyl består av minst to.
Holder atomene sammen i et molekyl ( ikke – metall ). Holder ionene sammen i et salt ( ikke – metall og metall ). Kjemisk forbindelse ≠ kjemisk binding. Reaksjon mellom to ikke- . Ioniske forbindelser Lede Strøm Nar de er oppløst, men Ikke Nar de er Faste, Har de også . De sterke er mye sterkere enn de svake. Svake bindinger virker mellom molekyler som for eksempel hydrogenbindinger, van der Waalske bindinger og dipol-dipolbindinger.
